I opptakten til Utflukt legger vi opp noen artikler om de som "alltid" er på plass Utflukt for å gjøre festivalen til noe spesielt for deg. Har du tips til noen som bør være med blant Utflukt-folket? Send oss en mail!
I spaltens første utgave snakker vi med Lars Thomte, som for tiden er nestleder i NOTS nasjonalt. Organisasjonen for norske terrengsyklister har bygget seg opp fra grasrota blant engasjerte syklister over en årrekke og har stadig vist at de er en absolutt nødvendighet i debatten, for å ivareta syklisters behov. Vi skal også få et fint programinnslag fra NOTS i år og anledningen til å møte dem på stand!
1 – Hvor kommer vi til å møte deg på Utflukt i år?
Jeg kommer sannsynligvis til å stå noen timer på stand for NOTS i år, for å snakke med nye og gamle medlemmer. Ellers kommer jeg til å melde meg på en god del skogsturer som Bjønnåsen og Grimsåsen. Det er like moro hvert år. Jeg trives svært godt på stiene i Trysil. Så blir det nok mange turer i Gullia, perfekt for å trene litt teknikk.
2 – Hva gleder du deg mest til?
Det er alltid stas å dra på Utflukt med NOTS gjengen. Det er en flott anledning for oss til å møtes fysisk og gjøre NOTS arbeid. Samtidig som vi har fokus på å få syklet litt sammen, ha det moro, hilse på gamle kjente og bli kjent med nye syklister. Jeg gleder meg til å komme på Utflukt, senke skuldrene, skru ned tempo og bare være i en egen «sykkelboble» over fire hele dager.
3 – Hva er det morsomste det du har gjort på Utflukt før?
Som godt voksen er det morsomste jeg vet å utfordre meg selv litt med diverse dropp og hopp i Gullia. Jeg er jo mest vant til å sykle på sti og ikke på tilrettelagte løyper. Men det er aldri for sent å lære nye triks, bli litt raskere eller tørre litt mer.
I fjor syklet jeg gjennom Huckleberry for første gang og var litt nervøs for å komme i gang med droppet i starten. Jeg kjente godt på usikkerheten og spenningen i kroppen, men tenkte at det er nå eller aldri. Så jeg klinte til i et luftig dropp, landet fint og gjennomførte et greit nok svev i påfølgende hopp. Etterpå fikk jeg en deilig mestringsfølelse etter å ha prøvd noe nytt, og aldri så liten lykkerus av å ha turt å «gutse» litt. Det er det jeg synes er moro med syklinga, å dra det et lite hakk lenger og føle at man utvikler seg selv om man har blitt 50.
